Dette var ein av mine første verkelege veiledare, som på sett og vist slekta mot "mesterlæra". all læring var induktiv med prøving og feiling. vi 13 i klassen fungerte etterkvart voldsomt godt i lag på tur. det var ein rutine og flytfølelse uansett om vi var på fjellet eller i kano. Halvstein grep inn som lærer to gonger på eit FHS år. fyrste gong var i breheimen, ein ambisiøs tur i SYYYYKE mengder pudder, der vi etterkvart holdt på å trekkje strikken for langt og gjere turen til eit dårleg minne. den andre gongen var ved "Hjortesteinen" på ski nedover i whiteout ( nydelig føre da og)
Med Halstein på tur fikk vi diskutert både miljø og moderne friluftsliv, vår effekt på den tida vi lever i. ikkje at vi fikk svar på noe, men verdien av refleksjon er stor. Vi fekk også skriftelige oppgaver "refleksjons" oppgaver. Eg som Dyselektikar har aldri likt å skrive, men å få prøve seg på enkle refleksjons oppgåver og journal skriving er noe eg kunne sette pris på.
Året på Folkehøgskulen gjorde at eg revurderte å bli snekker. Det å oppleve friluftsliv i ørkenlandskapet i USA var noe som satte spor, det var ein følelse av å vere i villmark når vi befant oss i canyon landskapet kring Cheesbox, eller på elva sammen med Deer hill crewet. Dette ble en motivasjon til å jobbe mere! Påbygging ble eit slite år, men nå er det Friluftsliv på Høgskulen i Volda og livet er bra!
Verdien av "mengdetrening" i friluftsliv er noe som ikkje kan bli satt ein prislapp på. Det går heller ikkje ann å sette en verdi på de menneskene man møter, turene ville ikkje blitt det samme uten akkurat denne klassen! Det blei et veldig våkent år, der det både var rom for å gå på tur og oppleve friluftsliv ukomplisert og ekte. og for å ta seg ein fest, fikk lære betydningen av måtehold i vårt lille sammfun! (og at det slettes ikkje er mi sterke side)
Derfor! TAKK FOR TUREN!
Torbjørn, Ingrid, Mathias, Jon Brede, Maria, Anette, Hans Mathias,
Elene, Anna, Lene, Andreas, Idunn, Halvstein
Skal vi på tur ?
